Jeg har da utviklet en sykdom her de siste seks mndene. Den er grusom og den gjor at jeg maa ha potetgull hele tiden. Det er et under at jeg ikke har blitt en potet enda. Jeg kan sitte helt fredlig foran tven som vanlig og ingen rundt meg kan vite hva som foregaar oppe i hodet mitt. Hadde de bare visst at de siste 40 minuene har jeg faktisk provd aa bestemme meg om jeg skal hente en litten bolle med potetgull eller ikke. Jeg gir jo etter til slutt. Det hjelper jo heller ikke naar potetgullet er i store poser over kjoleskapet. Skal jeg hente noe aa drikke, glir blikket mitt automatisk opp paa de store, rode posene, men riflede potet skiver som jeg kan gjore enda mer Delicious ved a dippe i philadelphia. MMmm, hadde det bare vaert en kur.

http://www.youtube.com/watch?v=1Qf5bN70bQg