A once in a lifetime opportunity!

Som dere skikkert har hoert saa setter EF opp turer til forskjellige steder i USA. Jeg onsker virkerlig aa faa dra til Hawaii for det kommer nok ikke til aa bli mulig for meg en annen gang.. Turen er enten i febfuar eller mars og jeg har veldig veldig lyst til aa dra.

Turen koster $ 699

Saa da vet dere hva jeg onsker meg av alle sammen til jul:) Tenk at jeg aldri ville faatt sjansen en annen gang;) Trenger bare en liten dytt i stumpen;)

Ogsaa maa jeg bare vise dere..

Vaar egen lille Photoshoot!

Jente gjengen fra campen, Vi har allerede planlagt reunion til neste aar:P

Mitt syn paa Amerika saa langt..

Ja, for aa si det paa den enkle maaten saa bestaar Amerika av LATE mennesker!
Enten er de tjukke og sitter mye paa rumpa eller saa er de tynne fordi de ikke spiser og trener altfor mye..
De jeg har sett saa langt er tjukke og late. Og de har ost paa absolutt alt, hvis de ikke lager mat med ost paa saa spiser de ost ut av boksen eller som snacks foer middag.

Latskapen vises naar de bruker paptallerkner til mesteparten av maaltidene ( dette er selv om de har oppvaskmaskin). Og mikrobolgeovnen brukes hyppig til aa varme/lage all slags mat, ja til og med poteter.. Akkurat naar det gjelder matlagingen saa haaper jeg ikke laerer noe som er spesielt for amerika for det kan man helle bestille fra en take-out shappe, noe som er like enkelt.

Her om dagen matte jeg faktisk steke min egen laks for det var vanskelig:P hahahah
Jeg faar de gronnsakene jeg ber om og det er jeg veldig glad for ( disse gaar selvfolgelig inn i mikro'n og med masse smor selvfolgelig). Er det rart jeg er redd for aa legge paa meg sier jeg bare..
Men jeg skal jobbe hardt for ikke aa ende opp som en tjukk og lat "amerikansk" jente! Jeg skal da melde meg inn paa helsestudio, da har jeg noe aa gjore naar jeg kjeder meg og jeg blir litt sprekere da vet dere;)


Men her er rommet mitt, Gult er visst kult?! Ser saann ut:P

Og under her ser dere min maate aa gjore ting litt hjemme-koselig med en egen plakat tatt med hjemmefra som er kjopt og betalt for med egne penger i Camden i London:) +typisk amerikansk klesskap, men til min skuffelse saa er det ingen Boggeyman i mitt skap:P

Saa her bor jeg og her dette er mine meninger om "americans" for oyeblikket:P

The Great Escape!

Forst: Unnskyld for null oppdateringer i det siste, har bare ikke gjort noe spennende for naa:P






Da gikk turen til The Great Escape.
Det foltes ikke helt som om jeg kunne "slippe unna" akkurat for her var det mange mennesker. Som dere kan se paa bildene saa var det fint vaer og sol som varmet godt i nakken mens vi sto i ko. Desverre var det ingen paa min alder som kunne bli med, men Mark var i sitt ess (barnslig) og ble med opp i de forskjellige berg og dal banene. (selv om vi bare tok 3) Deriblandt The Boomerang, Bobsled and The Rocket. Den siste er den lengste turen jeg noen gang har vaert paa. Den er ganske lik den man ser paa introen til Step by Step, hvis noen har sett det paa TV.



Men i denne parken er det ogsaa et stort vannland og her kan man se MYE rart!! Her er ingen redde for aa vise sine ikke helt feilfrie kropper. Her kan ingen jeg kjenner fole at noen ser stygt paa dem. Her kan til og med Moskva-Marit gaa med G-stren uten aa skille deg ut! I denne parken kan man se alt fra Matchende Grilldresser og STORE damer som man skulle tro hadde pakket seg inn med appelsinskall for de presset seg ned i en storrelse small hotpants. Skremmende syn! Lurte paa om jeg maatte bruke blekemiddel for aa vaske bort bildene jeg hadde i hodet etter denne dagen, men det gikk bra:P

Men uansett..
For vi dro hjem kjorte vi innom Lake George bare for at jeg kunne si at jeg har vaert der..
Her skjedde det mye, selv om vi bare kjorte gjennom byen fikk jeg se mye rart, alt fra sinnsykt kule minigolf baner og smaa familie vann-land. Saa veldig goy ut aa vaere der med hele familien. Men her er det mye turist feller ogsaa, saa man maa passe paa. Heldigvis hadde vi ikke planer om aa gaa ut av bilen, saa det slapp jeg aa tenke paa. Men her kunne det vaert koselig aa vaere en helg. :)

Ting som surrer i mitt hode fullt av kaos:P

Har lest ferdig en bok paa bare 3 dager, den heter 13 little blue envelopes.

Ganske fornoyd med den:) Boka handler om en jente som har faatt en bunke brev fra sin avdode tante. Disse brevene forteller henne hvor hun skal og hva hun skal gjore der, og hun kan kun aapne neste brev naar forste oppgaven er utfort. Jenta heter Virginia og hun tar turen innom Amsterdam, Danmark, London og Roma. Det er veldig goy aa lese om steder jeg har vaert selv og denne boken har gitt meg reiselyst saa det holder.

Men anyways, anbefaler boka! Jeg ble hvertfall veldig opphengt i den..

Naa er jeg her!

Ja, her er jeg da 8 Sand Road, 12033 Castelton NY. Mixede folelser om hvordan jeg skal vende meg til alt det nye rundt meg.

Ankomsten paa flyplasse i Washington DC foltes bare unodvendig og jeg ble ikke storre fornoyd da jeg fikk vite at jeg maatte vente en hel time ekstra fordi flyet mitt var forsinket. Ikke bare ble jeg dratt ut av sengen kl 04.30 om morgenen, men jeg maatte ogsaa vente i ca 3 timer paa en stor flyplass alene. Jeg rakk ikke engang aa si farvel til mine nye venner paa campen fordi jeg ble tvunget i seng kl 12 samtidig som de andre 10 som skulle ta samme buss som meg. Alle de andre fikk jo brukt tiden sammen og sagt hade til hverandre.. Men allikevel, jeg kom meg gjennom det.. Heldigvis motte jeg Marthe paa flyplasse og vi fikk snakket litt for vi maatte skilles enda en gang.

Flyet til Albany var lite, men jeg fikk et sete paa en enmanns rekke alene saa der fikk jeg sovet litt.. Fikk ikke mye tid til aa forberede meg paa hva som ventet meg paa flyplassen. Jeg hadde verken snakket med vertsfamilen eller sendt mail om hvordan vi skulle finne hverandre. Men som en vanlig turist var jeg flink og plukket opp bagasjen min og gjorde meg klar for aa mote menneskene som jeg skulle dele et helt aar med.

Jeg var veldig naervos da jeg gjorde meg klar, provde aa se etter kjente fjes, men dem fant jeg ikke. Jeg begynte aa lete febrilsk etter telefon numre, men saa fant jeg ut at jeg ikke hadde noen penger til aa ringe med. Der satt jeg uten tilgang til videre kontakt med verden, en liten jente i store store Amerika. I det jeg begynte aa tenke at de hadde glemt meg hoerte jeg noen rope navnet mitt med en veldig rar aksent. Det var Mark som kom smilende mot meg og forklarte at han var kjaeresten til Susan og at hun og datteren Amanda ventet paa meg i bilen utenfor. Da var det ikke saa skummelt lenger:)

Susan var hyggelig og gav meg en klem da hun saa meg , Amanda og jeg visste ikke helt hva vi skulle gjore, men vi haandhilste og smilte til hverandre.. Paa veien pratet hun masse og alle virket veldig hyggelig og glade for aa se meg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dette aaret enda for jeg har ikke blitt vant til tanken, hjemlengselen har allerede slaatt inn noen ganger og jeg kan si vel si at jeg har felt et par taarer. Men jeg skal klare dette! Jeg er en stor jente og jeg skal vise at jeg er selvstendig og det skal jeg igjen bevise naar jeg kommer hjem:)

Glad i dere alle alle sammen som leser dette og er veldig glad for at dere folger med paa oppdateringene mine! Da foler jeg meg ikke saa ensom lenger. Vel, onsk meg lykke til og folg med paa vedere innlegg;)

I'll be your american girl, but there is no place like home:)

Newport Beach og Baseball game

Newport Beach

Endelig hav i sikte! Etter en uke uten saa mye som en maake var det deilig aa se vann igjen!
Vi maatte kjoere i ca en time for aa i det hele tatt se litt vann, men jeg kunne ikke hoere en eneste klage naar vi forst gjorde det. Jeg tror alle satt pris paa aa bare komme seg ned til stranden.

Etter lange dager med aktiviteter, konkurranser og skole var det deilig aa slippe mas fra teachers og returnees om minus poeng og team spirit. dette var dagen til aa bare nyte friheten og muligheten til aa kjole seg ned i vannet. Dette var dagen for aa spise det man hadde lyst paa, ikke bare den samme gamle amerikanske maten som bare bestaar av fett og sukker.
Denne gangen var det nachos og virgin strawberry daquiry som sto paa menyen:)

Selv om jeg mistet solbrillene mine i vannet og at stranden luktet kloakk mesteparten av dagen, saa vil jeg si at det var en vellykket dag med mye latter og moro! Vi ble ogsaa kjent med badevakten Matt som spiller i bandet, the Nate Mott Band, som jeg gjerne anbefaler. Veldig bra band!:)

(Bildet under er av Kristin og Matt) Alt i alt var det en ganske bra dag:)

Baseball Game!

Take me out to the ball game

Take med out to the crowd

Buy me some peanuts and Cracker Jack

I don't care if I never get back

Let me root, root, root for the home team

If they don't win it's a shame

For there's 1, 2, 3 strikes yer out

At the old ball game!

Brockton Rox

Joda, baseball er goy... de forste 3 rundene! Men nar det er 10 runder paa hvert lag kan det bli ganske kjedelig. Bestemte med for aa kjope en drakt da (Oops, litt dyr:P), saa fant jeg ut at laget vi heiet paa var daarligere enn vi trodde. Greit det var ikke proffe spillere paa laget, men vi trodde hvertfall at det skulle vaere verdt aa heie paa da:P

Vel, vi gjorde det beste ut av det, ikke like mye som nedlenderene, men det hadde blitt for mye av det daarlige. Fy for noen braakete folk! Er det sann at alle fra nederland, baade gutter og jenter, skal ha stemmer som ordentlige mannfolk? Og hvorfor i all verden skal de synge saa hoyt? Vil egentlig ikke vite det, men poenget mitt er bare at de er braakete. De gav ikke noe godt inntrykk av oss studentene paa kampen hvertfall.

Men som alltid oppforte jeg meg som den sote jenta jeg er og smilte til alle og er alltid hyggelig:)

Marthe, Kristin, Trine og Kine

Talk later:)

Wacky Games

Til alle som ikke var her: Wacky games er MORO! Her maatte vi konkurrere med alle klassene for aa faa poeng, de som faar mest poeng ilopet av hele campen vinner et eller annet. Poengene kan vi ogsaa faa ved aa faa et " Igot caught speaking english" kort(Jeg har faatt 2), men du kan ogsaa faa minus poeng hvis du blir oppdaget mens du snakker ditt eget spraak.

Men vi snakket egentlig om Wacky games, vi hadde vel ikke saa mye team spireit til aa begynne med, men den ble bedre under selve leken, vi vant til og med den ene leken! Vi kalte oss B2 WACKIES, siden klassen vaar heter B2.

Ja, Noen av lekene var litt ekle, men veldig morsome, herer det snakk om aa gni sjokolade i ansiktene til hverandre, maling paa nesen og det aa faa en stor isklump gjennom topp eller bukse er ikke veldig deilig alltid. Men jeg maa si vi klarte oss bra og tross alt saa vant vi jo hvertfall en av konkurransene:)

Her er Jon og Henrik etter en hard kamp med Wacky games

Kalle, fra laget som vant kunkurransen - "Hottest chick" (Not so hot to me..)

My class after the wacky games with our homeroom teacher Leyla

Our cheer:

10% luck

20% Skills

15% consentrated power of will

5% power

50% pain

and a 100% reasons to remember the name - B2

Tur til Boston

Oh yeah! Her kjorer vi gul skolebuss:-P

Jah, da hart jeg vaert i selve Boston city, fikk ikke sett noen historiske steder for vi klarte aa rote oss bort. Da vi forst klarte aa finne veien dit vi hadde tenkt var det meste utsolgt:-/

Ting vi rakk var aa se Harvard, det var kjempe goy, ble pent nodt til aa kjope en t-skjorte. Det er alltid morsomt aa kunne si; I walked on real Harvard ground:)

Det er litt rart aa de ut av vinduet paa bussen og se dette, har vaert i Oslo, men det er liksom ingenting som er som i USA. Alt er saa stort, jeg mener, til og med en chockolate bar er like stor som en stor sjokoladeplate hjemme. Er det rart folk her er litt mer klumpete enn en vanlig person? Jeg har ikke spist noe godteri enda, men et kakestykke av den beste kaka ever! har jeg hvertfall gitt meg selv lovtil aa spise. Det er lov aa la seg friste;-)

Her er da bilde av noen av jentene paa campen, alle norske da.. Poserer foran (John?) Harvard. Maa jammen si det var koselig aa se at japanerne ville ta bilde ogsaa da, men litt rart kanskje? Hehe..

Well, at least I'm having fun:) See you later, peace out B-)